HVEM LØPER 100 KM FOR GØY?

Nå ligger jeg helt utslått på sofaen med en skikkelig sår kropp. I går gjennomførte jeg mitt aller første ultraløp på hele 100 kilometer. Hvor sykt er ikke det? Hadde du spurt meg for et halvt år siden om dette var noe jeg noen gang kom til å gjøre, så hadde jeg sett dumt på deg og svart at å løpe en slik distanse ville kun mennesker som det er noe seriøst galt med gjennomføre. Men siden jeg før påske brakk håndleddet og jeg gikk glipp av sesongstarten i triathlon, så måtte jeg jo erstatte den med noe og det var da jeg for to uker siden bestemte meg for å bli med på denne 100 kilometeren. 

For å være helt ærlig med dere, så visste jeg ikke hva jeg gikk til. Til tross for at jeg ikke har trent til denne konkurransen, så var hele målet mitt å bevise for meg selv at dette var noe jeg kunne gjennomføre og dessuten er det en flott trening til Iron Man Barcelona i oktober. 

Underveis i løpet:

De første 40 kilometerene gikk veldig bra for meg, kroppen føltes fin og alt fungerte. Det var også ved denne passeringen hvor helvete brakte løs. Mitt konkurranseinstinkt hadde ført til en alt for hard åpning (som alltid...), og det fikk jeg igjen for. Musklene låste seg, og de siste 60 kilometrene ble et smertehelvete uten like. Her kan dere se tidene:

10 km - 44 min 7 sek
20 km - 1 t 28 min 41 min
30 km - 2 t 14 min 22 sek
40 km - 3 t 6 min 12 sek
50 km - 4 t 6 min 44 sek
60 km - 5 t 15 min 35 sek
70 km - 6 t 30 min 29 sek
80 km - 7 t 48 min 46 sek
90 km - 9 t 18 min 47 sek
100 km - 10 t 40 min 14 sek 

Dagen etter:

Kroppen er helt nedbrytt og store deler av natten har jeg vært våken pga. kramper og muskelsårhet, samt noen hinsides gnagsår og blemmer som rett og slett er uutholdelige. Jeg klarer ikke helt å sette ord på følelsen av den såre muskulaturen jeg har og skal trøste meg med cola, is, potetgull og serietitting resten av dagen.

Var det verdt det ?

Selvsagt var det verdt det. Jeg fikk pushet meg utenfor min komfortsone, og som det sies:  "What doesn't kill you makes you stronger"! Jeg må takke Salming Norge, Sanitas og Strongr for topp løpesko og nutrition, samt en stor takk til de som hjalp meg med å komme gjennom dette løpet. Flere gode venner stilte opp som "harer" og følgemannskap. Dere var gode motivatorer som fikk meg til å fortsette selv om jeg var langt nede motivasjonellt.

Kom gjerne med spørsmål dersom du lurer på noe rundt dette jeg nå har vært gjennom ;)






























Litt solbrendt sa du ?

Én kommentar

Kristin

07.05.2015 kl.10:17

Du er helt RÅ! Dritkult!

Skriv en ny kommentar

Sondre

Sondre

25, Arendal

Jeg er en aktiv triatlet og løper. Ellers driver jeg en del med CrossFit som alternativ trening for triathlon. På denne bloggen kommer jeg til å skrive om min hverdag som idrettsutøver. Fokuset kommer til å dreie seg mye om treninger, konkurranser og kosthold mm. Forespørsler om annonsering, samarbeid og sponsing kan sendes til sondre.solheim@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits